POLITIETS STRATEGIER

Kripos’ nulltoleransestrategi mot organisert kriminalitet, er basert på en modell fra New York-politiet. Styringsprinsippene for NYPD (New York-politiet) er basert på Broken window-teorien, men inneholder flere momenter: innhenting av nøyaktig og riktig informasjon om kriminalitet, rask og presis koordinering av mannskap og ressurser, en effektiv taktikk der innsats tilpasses endringer i kriminalitetsbildet og en kontinuerlig evaluering og oppfølging av innsatsen.

Broken window ble beskrevet som nøkternt politiarbeid mot uorden. I praksis benytter politiet en aggressiv politistrategi som gir hard reaksjon mot milde lovbrudd. Politiets søkelys er småkriminalitet og uorden, med et målfokus etter geografisk analyse av problemområder og fokus på menneskelige former for uorden: tiggere, alkoholikere, uteliggere, unge menn som henger i gatene, mc-miljøet, graffitikunstnere og taggere, samt bostedsløse som lager seg oppholdssteder i det offentlige rom. Dette er revitalisering av en politipraksis som aldri har hatt innvirkning på omfanget av alvorlig kriminalitet.

Det er et uklart skille mellom handlinger forbudt ved lov og uønskede handlinger. Broken window-teorien tilsier at politiet skal slå ned på uorden like mye som kriminalitet; det blir altså like viktig for politiet å slå ned på uønskede handlinger, og åpner for store bøter for de som forårsaker uorden, selv om det ikke er en kriminell handling. Politiets forståelse av Broken window er at små overtredelser kan føre til alvorlig kriminalitet, dersom politiet ikke reagerer tidlig. Broken window-teorier maner til moderat reaksjon på uorden, i motsetning til New York-modellen som slår hardt ned på dette.

Nulltoleranse fungerer primært som en legitimering av politiets intervensjon. Det styres gjennom medienes streben etter enkle forklaringer, samt politisk.

Det er en illusjon at uorden skaper kriminalitet. Statistikk viser ingen sammenheng mellom uorden og kriminalitet.

Fra 1993-98 falt drapstallene i New York med 40 % og også annen kriminalitet hadde en drastisk reduksjon. Resultatet synes å komme samtidig med omlegging i politiet, og NYPD ble kreditert for reduksjonen. Imidlertid så man den samme reduksjonen i kriminalitet over hele USA og også i Canada i samme tidsrom. Det anslås å ha sammenheng med nedgang i narkotikamarkedet for kokain, strengere våpenkontroll, nye lovendringer, demografiske endringer etc.

Innenfor graffitipolitikken ble nulltoleransebegrepet raskt dominerende, også i Oslo. Graffiti gikk fra å være et uproblematisk fenomen, til å bli møtt med nulltoleranse og harde straffer. De strenge reaksjonene stod ikke i forhold til skadene som var påført samfunnet. Nulltoleranse er bygget omkring omgivelsenes opplevelse av frykt for uorden. Forekomsten av graffiti på vegger og sporvogner representerer ingen fare. Den settes likevel i sammenheng med folks opplevelse av utrygghet, og plasseres dermed sammen med en rekke andre fenomener som vold, gjengkriminalitet o.l.

Trygghet måles subjektivt ut fra oppfatninger om hva som skaper frykt

Uorden representerer en fare, ikke nødvendigvis for mer kriminalitet, men en fare for økt frykt. Det blir et skille mellom ønskede og uønskede personer. I stedet burde et skille gå mellom de som er lovlydige og de som er lovbrytere. Resultatet blir en inngripen mot personer som for så vidt ikke plager andre direkte, annet enn ved sitt blotte nærvær. Et viktig prinsipp ved nulltoleranse, er at politi oftere vil stoppe og sjekke på mistanke. Sosiale kjennetegn danner ofte det eneste utgangspunkt for mistanke og intervensjon. Politiets mistanke retter seg mer mot personer enn mot handlinger. Nulltoleranse er intoleranse satt i system.

Spørsmålet blir om du opplever følelsen av frykt om du ser en tigger på gata, en prostituert, tagger eller kanskje en motorsyklist? Og er frykten basert på politiets beskrivelser av personene?

MC sykler Tyrigrava

Kripos benytter media strategisk for å skape mediepanikk for påvirkning av politikere og tilgang på ressurser. Medienes beskrivelse kan for noen skape en reell følelse av frykt for de mennesker som da fremstår som annerledes. I tillegg lages en fremstilling av en farlig situasjon når de selv omgås slike miljøer, der politiet avbildes med våpen, skuddsikre vester og beskyttende hjelm.

Har politiet noen gang opplevd at en motorsykkelklubb har satt seg til motverge ved en husransakelse?

Uniformering og en overdreven bruk av maktmidler og verneutstyr, bevitner stort fokus på egensikkerhet. Mange politimenn er blitt lært opp til å frykte spesielt MC-miljøene, ifølge en foreleser ved PHS.

I Kripos har det vært spesielt to pådrivere av nulltoleranse, Langmoen og Roll-Matthiesen. Modellen beskrives som en handlingsfunksjon: man slår hardt ned på de synlige forbrytelsene, for å kunne tilfredsstille kravene fra media og befolkningen generelt, og det gis et inntrykk av at noe blir gjort med samfunnsproblemene. Kripos har fått gjennomslag for sin bruk, nettopp pga henvendelsen til mediene og påfølgende politisk velvilje. Det fremkommer i deres egne rapporter, at de ønsker mer bruk av media for å fremme sin vinkling.

Oslos graffitikunstnere på 90-tallet, sier selv at det som inspirerte dem, var å bli jaget av politi og “nesten tatt.” Politi førte nulltoleranse overfor dette miljøet fram til 2009, da dialogmodellen overtok med samtaler og forståelse for det artistiske uttrykk. De fikk sine egne graffitivegger. Fortsatt er det graffitikunstnere i Oslo, men de opptrer mer sporadisk og med mindre intensivitet enn tidligere.

Kripos og deres allierte drar hvert år til USA for å delta på et seminar: Annual International Outlaw Motorcycle Gang Investigators Association (IOMGIA). Der får de innføring i hvordan politiet i USA håndterer MC-miljøet.

Dialogmodellen ble påbegynt i 1998. Dette må kunne sies å være motsatsen til nulltoleranse. Blant grunnidealene til norsk politi, ligger noen klare verdier om en norm om deltakelse i samfunnet, om smidighet og minst mulig maktbruk ved problemløsninger. Det skal være åpenhet om politimetoder og en samfunnsmessig kontroll av politiets virksomhet. Politiet skal ha et sivilt preg, der de ikke er preget av militære idealer, og det skal være utpreget demokratisk. Disse idealene er å finne i politilovene og i grunnprinsippene for norsk politi. Dialogmodellen innebærer gjensidig respekt, samtidig er det innforstått at kriminelle handlinger ikke godtas. Modellen som strategi er effektiv og ressursbesparende, og når kontakten er etablert og politiet snakker med miljøene, er uttellingen stor (Aas, Oslopolitiet). To representanter fra Oslopolitiet har oppnådd tillit og respekt blant Oslos kriminelle miljøer, der de bl.a. har drevet forebyggende arbeid. Internt har det vakt stor irritasjon, og de to har blitt møtt med svært nedsettende og hatske bemerkelser fra egne kolleger som ønsker nulltoleranse.

“Dialog har som formål å bedre kontakt og forståelse mellom individer. Formen skal bygge relasjonen og øke innsikten i tema, mening, holdning og personenes verdiståsted. Stilen er preget av likeverdighet på tvers av alle kulturelle og sosiale skillelinjer. Alder og posisjon skal utjevnes i dialogens ånd om likeverdighet. Begge parter skal oppleve respekt og høy personlig delaktighet i dialogen. Samtalen har et sterkt vinn-vinn- aspekt.” – Alt start og avsluttes med et håndtrykk – dialog med gjengstrukturer, erfaringer, resultater og råd (R. Stubberud og E. Jensen)

Flere tjenestemenn påstår at deres politidistrikt fører dialog med MC-klubbene, når politiet tar kontakt og setter opp regler og retningslinjer. De berørte må innordne seg for å unngå konsekvenser. Politiet åpner ikke for at medlemmene får legge fram egne synspunkter eller diskutere endringer. Dialog kjennetegnes ved gjensidig tillit og respekt for hverandres ulikheter. Når politiet fører en enetale, med ordre og belærende formaninger, er dette hva som kalles en monolog.

Jeg blir ikke redd når ser noen fra MC-miljøet. Har aldri opplevd noe negativt.’ Når man uttaler seg i media: ‘Om dekning for det man sier, får man respekt.’ – Politi med dialogmodell, Østlandet

Tingretten* fremsnakker dialogmodellen“Rettens vurdering er at i Oslo der MC-klubbene er etablert, har dialogmetoden bidratt til å redusere risikoen for konflikter mellom MC-klubbene og i den sammenheng risikoen for bruk av våpen, og også redusere risikoen for konflikter mellom klubbene og samfunnet for øvrig” – Tingrettsdommer Finn Haugen i 2014

 

Kripos’ samarbeid med POD

Problematikken ligger i POD og Kripos, som sammen overstyrer prioriteringene i de øvrige politidistrikt, uavhengig av deres resultater. Før POD ble etablert, fikk ikke Kripos gjennomslag for sine strategier. Etter etableringen fikk de gjennomslag for også å pålegge de øvrige politidistrikt å følge sin strategi. Som en i Oslopolitiet sa: “Dritten renner nedover.” Kripos liker å kopiere strategien til amerikansk politi overfor MC-miljøet, men unnlater å evaluere sitt arbeid.

Kripos fikk etter eget ønske bistand fra Oslopolitiet i 2011 i en razzia hos Hells Angels MC Oslo, som grusla Oslopolitiets respekt og tillit hos MC-klubbene i Oslo. Hadde Oslopolitiet nektet, ville POD pålagt dem å bistå. Det er imidlertid vanlig at lokale politidistrikt bistår når Kripos eller andre politienheter ber om det, da de har kunnskap om nærmiljøet. I dette tilfellet førte det til opphør av dialogmodellen. Mer ryddig framgangsmåte av Kripos, ville vært å henvende seg til et utenforstående politidistrikt, slik at bistanden ikke ville ødelagt videre samarbeid i lokalmiljøet.

I 2013 tok Kripos ut tiltale mot HAMC Oslo i forbindelse med våpenbeslag i 2011. Samme år ble advokat Knut Smedsrud POD-sjef og hans kone Målfrid Høivik assisterende direktør i taktisk etterforskningsavdeling i Kripos, der hun i dag er en av de største pådriverne i Kripos mot MC-miljøet. Knut Smedsrud var i 2001 politisjef ved Drammen politistasjon. Dette året fremsatte de et ansvarsforhold bak bomben i Drammen i 1997, et oppgjør mellom Hells Angels og Bandidos. De siste årene før ansettelsen i POD, har Smedsrud jobbet som advokat i firmaet Smedsrud Stoltz AS, og i hans siste sak var han forsvarer for HA-medlemmet Ove J. Høyland i en narkotikasak.

Ansettelsen av Knut Smedsrud som POD-sjef kom tilsynelatende overraskende, men det kan også ha vært planlagt strategi fra POD og Kripos. Sammenblandingen med politijobb og advokatpraksis har vært kritisert som uryddig, og ut i fra politietatens synspunkt, var det svært heldig at ingen journalister stilte flere kritiske spørsmål. For Smedsruds del må det ha vært praktisk å være forsvarer for en i HA straks før han tiltrådde jobben som POD-sjef, for litt oppdatering om klubb og miljø, samt mer sensitiv info som følger med taushetsplikten til det å være advokat. At hovedstøtet mot HA kom samme år, var kanskje ikke tilfeldig.

MC-medlemmet var uvitende om advokatens bakgrunn i politiet, og dommen ble den første i Norge der HA-medlemmer er dømt etter den såkalte mafiaparagrafen: Straffeloven § 60a, noe spesielt Kripos har kjempet for. Mens den tiltalte var uvitende om advokatens tidligere karriere i politi, leverte Kripos inn en anbefaling om endring i ordlyden til Straffeloven § 60a til POD. Endringen kom i kraft i juni 2013, samme år som domfellelsen. Ifølge forsvareren var endringen uten betydning for den tiltalte, da den versjon som var gjeldende på det tidspunkt den kriminelle handling ble utført, skal virke i en rettssak. Endringen var imidlertid forståelsen av loven, slik at det skulle bli enklere å dømme “etter dens hensikt.”

Grunnlovens § 97 bestemmer: «Ingen Lov maa gives tilbagevirkende Kraft». Innenfor strafferetten er det forholdsvis enkelt å avgjøre om en lov innebærer en grunnlovsstridig tilbakevirkning, jf. straffeloven av 22. mai 1902 § 3, som slår fast at hvis straffelovgivningen er blitt forandret i tidsrommet mellom den straffbare handlingen og domstidspunktet, skal den nye bestemmelsen anvendes bare hvis den fører til en mer gunstig avgjørelse for siktede enn det som gjaldt på gjerningstidspunktet.

Straffeloven § 60a ble ønsket endret av politiet som påtaleenhet, med tilpasninger slik at de grupper som politi og da spesielt Kripos stigmatiserer, skal bli enklere dømt til lange straffer (loven kan gi inntil 5 år lengre straff). Endringen i § 60a vil gi politiet mulighet til ytterligere overvåking med de samme gruppene, da tilleggsstraffen innebærer at straffenivået økes og § 216 åpner for bruk av overvåking når straffen er over 10 år.

Politiets strategier tilsier imidlertid å bruke alle midler mulig, selv om i noen tilfeller svært uryddig og mulig lovstridig. Det er flere firmaer der advokater har hatt tidligere jobber innen forsvaret, politietaten og fengselsvesenet, noe som kan gi dem like interesser som påtaleenheten, når denne representerer politiet. Tilbakegang til politiet vil kunne gi ny informasjon til etaten, selv om ikke overlevering direkte pga taushetsplikt. Kunnskap vil komme til uttrykk i tjenestemannens arbeid med ulike samfunnsgrupper og miljøer.

For å få dømt noen av medlemmene i en 1% MC-klubb som Hells Angels MC Norge etter Straffelovens § 60a, har det vært nødvendig at både påtaleenheten og forsvareren har hatt samme interesser. Samtidig har det vært en tilpasning av straffeloven. Viktig er det å understreke at klubben ikke ble dømt, da ingen klubb stod for retten, kun et fåtall av medlemmene. Tilliten til politietaten blir svekket når en dom foreligger grunnet endring av lovverk skreddersydd de involverte, og ikke basert på bevis. For Kripos har det likevel vært en sier. De har fulgt med på tidligere dommer, og analysert hvorfor de har feilet. Mafiaparagrafen er et resultat av dette arbeidet.

Politi selv sier at om en person har begått én alvorlig forbrytelse, vil de følge med på han/henne. Om personen begår to alvorlige forbrytelser, vil de følge med på alt vedkommende gjør. Med den kontinuerlige overvåking og etterretning som MC-medlemmene opplever, hvordan er det da mulig å ikke framskaffe bevis for en kriminell handling? Hvorfor nødvendigheten med å basere tiltale på indisier?

 

Tingretten* kritiserer Kripos for sin bevisføring overfor HAMC Oslo:

“Etter bevisføringen i vår sak synes Kripos i det materialet som bl.a. blir presentert overfor norske kommuner, å fremstille Hells Angels i Norge på en nærmest stigmatiserende måte uten noen form for kvalitetssikring av påstandene knyttet til organisasjonen. Det legges i stor grad vekt på mer enn ti år gamle forhold i Sverige og Danmark – land der konflikt-nivået har vært og kanskje er vesentlig høyere enn i Norge, og det skilles heller ikke mellom situasjonen under MC-krigen og nå” – Tingrettsdommer Finn Haugen i 2014.

 

 

Kilder:

Nulltoleranse på norsk, Jenny Maria Lundgaard

https://iomgia.net/

Click to access alt-starter-og-avsluttes-med-et-handtrykk.pdf

 

youtube.com/watch?v=kAXyuoOKgdI

folk.uio.no/regie/informasjon/Gjester/nulltoleranse.htm

idunn.no/nordisk_politiforskning/2014/01/normaliseringen_av_detunormale_-_utvidelsen_i_bruk_av_utra

politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_1853.pdf

dagbladet.no/2014/04/24/nyheter/innenriks/hells_angels/32962929/

PHS

Politi

vg.no/nyheter/innenriks/bandidos-bomben-i-drammen/tilsto-bandidos-bomben-i-drammen/a/8951491/

politiforum.no/no/nyheter/2013/mai/Viktige+stillinger+besatt+i+Politidirektoratet.d25-TNlrWXh.ips

itromso.no/nyheter/article8760293.ece

nrk.no/norge/vil-endre-mafiaparagrafen-1.8166883

Endring av Straffeloven for å få dømt flere MC-medlemmer for org krim.

regjeringen.no/contentassets/16acc0d662bf418d9c2b88f2726c4fdf/kripos.pdf

Forslag til skjerpelse av Straffeloven § 60a i 2012, endring i 2013 – Lovdata.no

lovdata.no/dokument/NL/lov/1902-05-22-10/KAPITTEL_1-7#KAPITTEL_1-7

snl.no/tilbakevirkende_kraft

* Tingretten: Saken der Kripos tapte mot Hells Angels og Capitol Eiendom

 

Publisert første gang i 2014

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s