The Rebels (Daniel R. Wolf)

Ironically, the appeal of outlaw clubs to their members is very different from what the public understands. Outlaw bikers view themselves as nothing less than frontier heroes, living out the ‘freedeom ethic,’ that they feel the rest of society has largely abandoned. They acknowledge that they are antisocial, but only to the extent that they seek to gain their own unique experiences and express their individuality through their motorcycles.

HD ring

Becoming a Rebel means being part of a tightly knit formal orangization that includes a political structur, a financial base, a geographical territory, a chain of  command, a constitution, an elaborate set of rules, and internal mechanisms for enforcing justice and compliance from within. 

The core values of being a biker and the social bonds of brotherhood are given a medium of expression through formally organized club activities; the man becomes a Rebel.

A rebel is a person who stands up for his own personal opinions despite what anyone else says. A true rebel stands up for what he believes is right, not against what’s right. It’s not about smoking crack, drinking till you’re rendered unconsious, or beating the crap out of anyone that crosses your path. It’s all about being an individual and refusing to follow a crowd that forces you to think the same way they do even if it means becoming an outcast to society. True rebels know who they are and do not compromise their individuality or personal opinion for anyone. They’re straightforward and honest and they will sure as hell tell it like it is. www.urbandictionary.com

‘Brorskap er omsorg for medlemmer av klubben. Du vet at det alltid vil være en bror som kan hjelpe deg om du trenger det. Det vil alltid være en bror som kan låne deg nok til drivstoff når ute på tur. Det vil alltid være en bror som du kan snakke med når du trenger det. Brorskap er noe som vokser fram blant medlemmene, det er noe du føler og ikke noe du kan forklare. Du trenger aldri å være bekymret, fordi det vil alltid være noen som støtter deg, og det vet du.’ (Onion, Rebels MC) 

En prospect vil lære at hans tilhørighet til klubben, er forventet å bety mer enn betydningen av klubb og motorsykkel. Det betyr vennskapsbånd med omsorg for sine brødre og solidaritet.

The Nine Noble Virtues

Boken ‘The Rebels’ er skrevet etter en studie fra tiden da forfatteren var med The Rebels på 80-tallet, og representerer ikke de som i dag kaller seg ved samme navn. Denne siden gir noen fellestrekk og sammenlikninger med norske forhold.

Noen grunnleggende trekk:

  • Alle medlemmer individuelt har sin egen oppfatning av hva det vil si å være en Rebel
  • Innenfor klubben er det uforenelig verdier, ulike gruppemålsetninger, distinkte personlige mål, motstridende impulshandlinger, åpne konflikter
  • Konflikter løses ikke alltid med regler eller med forsoning
  • Motsetninger og interne konflikter forblir ofte selvmotsigende, spent og uavklart
  • Styrken er når motsetninger og konflikter tas med som steg på veien for å nå sine mål: variasjoner blant medlemmer blir konvertert til en styrke og fordel for klubben også ved konflikter, og etterpå kan den gjenoppta sin balanserte orden med brorskap. Når riktig håndtert, vil individuelle variasjoner gi en intern dynamikk for endringer og teoretisk og adferdsmessig fleksibilitet for å håndtere ulike sosiale hendelser
  • Variasjoner internt blir håndtert av en sterk felles enhet med felles mål og hensikt, som samtidig krever en militærliknende oppbygging for å overleve
  • Medlemmene oppfordres til å uttale seg ut fra sitt synspunkt for å bidra til forandringer og tilpasninger, men står sammen når utenforstående konflikter: ’The Rebels come out as one!’
  • The Rebels vet å uttale seg både i action og i ord
  • De ser bikerlivet som en måte å oppnå frihet fra hverdag og kjedelig eller strevsom jobb, i tillegg til det sosiale og emosjonell tilfredsstillelse
  • De har en beskrivelse av Harley Davidson som eneste sykkel, detaljert emosjonelt og teknisk; kunne omtalt klubben som en HD-klubb

MC rebels

  • Overgang til outlaw biker-imaget, vil lære han at en sosial Rebel ikke går ustraffet. Prisen en biker må betale er sosial fordømmelse, moralsk sensur og myndighetenes legale trakassering og borgerverntaktikk
  • Den unge biker vil raskt miste sin naivitet rundt den frihetsberømmelsen som biker-miljøet snakker om, og myten om ’freedom of the road’
  • Imaget i seg selv kan forårsake slagsmål, der rivaler oppmuntrer til vold
  • Hans valgte levesett og tilhørighet vil føre til at forsikringsselskaper ikke ønsker han som kunde, til tross for at de aldri har registrert overtredelser. Politi vil stoppe for id-kontroll utallige ganger, selv om det ikke er tvil om hans identitet, samt forfølge og bøtelegge han for ubetydelige forseelser som de ikke bemerker ved andre borgere
  • Han lever med forakt i en verden som hyklersk gir en hyllest til personlig frihet og snakker uendelige om en demokratisk arv, men som samtidig prøver å ødelegge noe alternativ til den konvensjonelle livsstil
  • Tiltross for organisasjonsfrihet og ytringsfrihet, møter bikere restriksjoner i form av forbud mot å bære sine særegne klær (vester), skjenkenekt, forbud mot å vise sin logo, begrensninger i besøk, innreisenekt til utland selv om rent rulleblad etc. En tilsynelatende lovlig trakassering fra det offentlige med bakgrunn i at noen byråkrater misliker biker-kulturen
  • Standhaftighet og begeistring besørger hans streben etter å fortsette
  • En ny biker har en romantisert ideologi der outlaw bikere er ’the good guys,’ mens det utenforstående ser, er overtredelser, sosiale og kriminelle avvik for å nå personlig frihet

Klubbhuset er outlaws’ hovedkvarter. Ideelt ligger det isolert til, inngjerdet for ingen uvedkommende å slippe til, for medlemmer å utforme sin virksomhet som business, sammenkomster og fester. Alt for å holde medlemmene samlet, samt at det blir et tilfluktssted. Klubbhuset forsterker samholdet ved å gi medlemmene en følelse av stabilitet og struktur. Det representerer klubbens eksistens. Likeledes vil klubbhusets synlighet gjøre den utsatt som mål av fiendtlige grupper. Politi, kommuneansatte og andre borgere med negative hensikter, samt rivaliserende klubber vil alle kunne utfordre klubben.

POD og KS har ved hjelp av Kripos utarbeidet en håndbok i ønsket behandling av visse miljøer, deriblant MC og henvendt seg til kommunepolitikere. En representant for politiet uttaler at de fleste politidistrikt i Norge støtter ikke Kripos’ håndtering av MC-miljøet, og håndboken kan derfor ses som et ønske om økt støtte i kommunene for Kripos’ syn på et mytebasert farlig miljø. Håndboken legger opp til nulltoleranse, og formålet med håndboken er å hindre MC-miljøet å etablere og videreutvikle seg i kommunene. Dette til tross for at organisasjonen er lovlig og rettssystemet oppfordrer til dialog. Trakassering av slike miljøer, har tidligere resultert i økt oppslutning og støtte fra andre klubber. (10)

Antall straffereaksjoner er lavt i Norge, noe medienes dekning tilsier. Det skrives som oftest uttalelser fra politiet om miljøene, og ikke faktiske forbrytelser. En stor andel av medlemmene i MC-miljøet har registrerte handlinger i strafferegisteret, men for mange er disse datert tilbake til før tiden som MC-medlemmer. Kripos henter ut statistikk på kriminelle handlinger helt tilbake til strafferettslig lavalder som er i Norge er 15 år. Kripos viser kriminalstatistikk på “medlemmer” tilbake til 1972, mens den første 1% klubben kom i 1992. Søkes det i strafferegistrene for andre borgere, vil kun det som er registrert etter siste 5 år bli stående. Mindre reaksjoner som bl.a. bøter for trafikkforseelser blir slettet etter 5 år. Informasjon fra PHS, politiet og SSB viser at andelen trafikkrelaterte straffereaksjoner til medlemmer i MC-miljøet, utgjør hele 46 % av alle straffereaksjoner som er inkludert i Kripos’ statistikker. Den resterende andelen består av bl.a. beslag av brukerdoser narkotika, ikke uventet i dette miljøet. (2) I tillegg er det noen dommer for omsetning av narkotika og voldsbruk m.m. Den store tunge kriminaliteten og frykten for miljøet uteblir.

MC rebels2

I Los Angeles fortalte naboer av en Hells Angels MC-klubb at de følte seg tryggere, da det var langt lavere risiko for innbrudd med klubbhuset og medlemmenes nærvær. Hører du med nabolag, skoler og barnehager i Norge, vet de fleste høyst sannsynlig ikke om klubbes lokalisering, og de har ikke opplevd noe negativ med dens medlemmer.

Medlemmer kan i stedet for et klubbhus, ha møter og andre sammenkomster hjemme hos hverandre. Alternativt kan de ha klubbhus på private tomter. Dette vanskeliggjør overvåking fra politi og politikere, samt at klubben ikke tiltrekker seg like mye oppmerksomhet i nabolaget.

Politi overvåker klubbhus for å alltid ha up-to-date informasjon om klubben, medlemskap, nettverk og aktiviteter. Besøker du noen gang et outlaw klubbhus, er det en stor sjanse for at du blir observert av en spaner fra politi. Besøker du det for andre gang, vil du bli tatt bilde av, samt ditt kjøretøy og registreringsnummeret vil bli sjekket. Besøker du samme klubbhus for tredje gang, vil en observasjonsmappe bli laget i ditt navn. Politiet har en egen avdeling med spesialtrening som inkluderer teknikker i spaning og overvåking, inkludert utplassering av utstyr og avlytting. En annen politistrategi er rett og slett å få ransakelsesordre for å komme seg inn i klubbhus. Under slike besøk vil det bli tatt bilder og videoer av det interne sikkerhetssystemet, plassering av overvåkingskamera, av infrarøde sensorer, ultrasoniske alarmer etc. I mellomtiden vil et eget personell plassere høyfrekventert avlyttingsutstyr. Etter enhver razzia vil derfor klubben tilkalle sitt eget profesjonelle byrå som klarerer klubbhuset for avlyttingsutstyr, før enhver samtale går som normalt. Klubbene kan imidlertid ikke gå ut ifra at de har samme ekspertise som politi, så en viktig forutsetning må tas for å hindre lagring av viktige samtaler, samt at oppbevaring av diverse utstyr skjer utenfor klubbhuset. Noen klubber løser dette ved å ha møter andre steder enn i eget klubbhus.

Det paradoksale er at samtaler og annen informasjon oppnådd med utplassering av overvåkingsutstyr i forbindelse med en husransakelse, ikke kan benyttes i en rettssak. Politi trenger imidlertid ikke bevise hvordan informasjon er oppnådd, og kan dermed bruke materialet så sant ikke motparten kan bevise at det stammer fra ulovlig overvåking.

My personal opinion is not to waste too much time and energy trying to catch them (police). And just assume that everything is being recorded and consider that what you say can be played back in court and prove you are not doing anything criminal. Because even if you find a bug, that dosent mean its the only one. – Gordon “Flash” Grow, HAMC Oakland

Politiets overvåking og rettshåndhevelse må skille mellom legitime forsøk på kulturelle og kriminelle avvik. Outlaw-klubber får bittert akseptere det faktum at de er selekterte mål og prioritet hos politiet. Trakassering skjer når bikere blir forskjellsbehandlet pga en ytterligere tolking av lovverk. Interaksjonen mellom politiet og bikere forbigår ønsket om å opprettholde loven, det ønsker å tvinge fram sosiale normer. Politi blir forutinntatt av sosiale hensyn, samt juridiske, og vil bruke strafferetten til å tvinge fram sosiale normer for å behandle bikere – som er sett på som sosiale avvik – som de skulle være kriminelle. Vanlige kontroller resulterer stort sett i forelegg, som f.eks. for og ha kjørt i 65 km/t i 60 sone, eller også i 55 km/t i samme sone. Rettslig prosesser koster samfunn og biker, men resulterer ofte i favør av biker, da politiets urimelighet ikke støttes av rettsapparatet. Med oversikt over alle medlemmer i en klubb, vil politiet kunne velge ut nye medlemmer for mer hyppige kontroller. Politiet sier selv at de fanger opp hangarounds og prospects og forteller dem hva det vil si å bli medlem utfra politiets rolle. (3) De mistolker også situasjoner der flere klubbmedlemmer reiser sammen til steder der det fra før ikke finnes klubber. Da vil de kunne tro at det er sondering av terreng for å starte opp et nytt charter, men som i realiteten er jakten på et sted å overnatte. (4)

Det mer penger det er i klubben, dess gladere er medlemmene. (Voodoo, Rebels MC)

Bildet gitt av inntektskilden er ofte relatert til prostitusjon, narkotika, hvitvasking og tyveri. Mediene selger med overskrifter om narkotika og heleri, og med bilde av en MC-fører på sykkel. I tillegg ønsker noen politidistrikt å bruke mediene til å fremme et bilde på egen innsats. De strategisk velger å entre et klubbhus med skuddsikre vester og bevæpning, for å gi et bilde av sine egne tjenestemenns arbeid mot et voldelig miljø. (5) Når har en norsk motorsykkelklubb satt seg til motverge under en husransakelse som tilsier slikt utstyr? Retten kaller politiet syn på MC-miljøet ‘stigmatiserende,’ og det blir påpekt at de bruker mediene bevisst for å fremme et falsk bilde av klubbene (les mer under ‘Politiet & mediene‘).

Virkeligheten bak inntektene til klubben, ligger i at de fleste har arbeid på hel- eller deltid. Ikke uvanlig motorrelatert arbeid som verksteder, MC-forhandlere, maskinister, men også ofte andre praktiske arbeidsplasser som håndverkere, elektrikere og innen off-shore. Du finner også MC-medlemmer innen helsesektoren og andre yrker.

Outlaws er ikke profesjonelt kriminelle. De gjør sjelden lovbrudd for profitt. Kriminelle handlinger er ofte forseelser som besittelse av hasj og marijuana til eget forbruk, våpenlovbrudd, ugagn, brudd på alkoholloven og overflod av bøter i forbindelse med trafikkforseelser. En klar klubbregel er om en person skal selge narkotika, så gjøres det ikke som klubbmedlem: det er ikke tillatt å bære colors, ikke engang klubbens t-shirt. Regelen ble satt for å beskytte klubbens medlemmer fra økt overvåking som blir resultatet om et medlem blir arrestert i forbindelse med salg av narkotika.

Den politiske strukturen i en outlaw-klubb, er basert på en grunnlov og regelbok “Book of rules.” Klubben er bygget på demokrati. Alle juridiske, politiske og administrative avgjørelser må bli godkjent med flertall av medlemmene. Ulikheter er positivt, fordi det gir et repertoar av forskjellige talenter, ideer og holdninger som gjør medlemmene i stand til å takle ulike situasjoner. Det har likevel et destruktiv potensiale om ikke holdt innen visse grenser. Kubbens medlemmer er bevisste om at verden utenfor er fiendtlig innstilt til deres eksistens. Deres overlevelse er avhengig av vedlikehold av felles verdier som uttrykkes gjennom samtaler om motorsykler og kjøring, brorskapet og kjærlighet til klubben. Et medlems kapasitet og tilbøyelighet til å holde fast ved disse underliggende verdier, var utvalgt, lært og testet gjennom prospect-perioden. Til tross for litterær beskrivelse om struktur og oppbygging av outlaw-klubber tilbake til deres eksistens, omtales de av politiet likt det militære med hierarki. Politiet beskriver organisasjonene som tett sammensveiset, vanskelige å infiltrere og med en absolutt juridisk avgjørelse innad.

Suksessen til The Rebels’ politiske system, baserer seg på en større ramme av diskusjoner rundt ulike tema blant medlemmer. Før ukentlige klubbmøter, har ofte medlemmene allerede diskutert ulike tema og kommet med mulige løsninger. Diskusjoner bærer preg av lite emosjonell fiendtlighet og aggresjon, da de framtrer ofte i naturlige settinger som i klubb-baren eller ved andre sammenkomster. Slike ‘Brain storm-møter’ promoterer udisiplinerte, noen ganger humoristiske, men alltid kreative ideer. De resulterer i maksimal utveksling av meninger blant medlemmene ved å bruke en diskusjonsform som ikke er forenelig med de mer strukturelle klubbmøtene. Videreføringen av disse uformelle diskusjoner der medlemmene viser samhold, er livsviktig for en outlaw-klubb. Ved å komme til enighet i viktige spørsmål i en uformell atmosfære i klubb-baren, reduseres mulige uenigheter, dårlig følelser rundt et tema, og gjør avgjørelser enklere, når samme tema kommer opp i klubbmøtet.

Warlords MC startet opp i Edmonton, Canada i 1968 etter sammenslåing av Coffin Cheaters MC og Sinners MC, og tillot Rebels MC å starte opp året etter. De to klubbene holdt til i samme by i 14 år uten konflikter. Sammen holdt de byen fri for andre klubber, for å bevare territoriet, noe som er nødvendig for medlemmene i klubben, for deres personlige stolthet, ved at klubben viser styrke og mot, markedsføring av klubben og tilgang på ressurser som bl.a. nye medlemmer. Etter disse 14 årene, fusjonerte de to klubbene og Warlords’ medlemmer ikledde seg the Rebels’ colors. For noen klubber kan territorier også handle om å ha enemarked på kriminell profitt.

I Norge har det vært rolige forhold mellom klubbene siden 1997. Det er pr i dag en unik situasjon der bl.a. prospects kan hoppe fra en klubb til en annen uten nevneverdig problemer, og fullverdige medlemmer av ulike klubber kan omgås. Nye klubber dukker også opp. I én kommune er det 5 kjente, større internasjonale klubber som lever side om side. En årsak kan være at den største klubben holder seg stabil med en sterk identitet. Alle klubber ønsker å være i eliten av sin sjanger. Klubben har økt rekruttering bl.a. ved at prospects har gått fra andre klubber og over til denne, samt å ha supporterklubber og flest støtteklubber som gir bilde av styrke og suverenitet. Lokale mindre klubber gjør det også best for seg selv, om de støtter større klubber, da de kan ta større del i det som skjer (Kilde: PHS, Politi)

The Rebels i Canada og HAMC i USA har vært i territoriemarkering også med bilklubber, da disse hadde jakkemerker og ble sett på som konkurrenter. Dess større geografisk område som kan kontrolleres av en klubb, dess større dominans og påfølgende status har klubben.

‘Når det er andre klubber i området, så er det alltid noen som gjør noe feil. Og for en vanlig innbygger, skilles det ikke mellom klubbene, men alle MC som har jakkemerke blir sett på som én. Han trenger ikke være fra samme klubb, men han er likevel skyldig. Du må svare for andres feil også.’ (Raunch, Rebels MC)

Med kontroll over territorier, vil klubben unngå og straffes for noe en annen klubb har gjort, eller også enkeltmedlemmer av en klubb. Politi og politikere kan innføre restriksjoner felles for alle bikere, som da rammer også de som ikke selv har ført til uro. Politiet ønsker normalt ikke flere klubber i samme område, pga faren for voldelige sammenstøt.

‘Inter-club networking’ er når en klubb danner vennskapsbånd med andre klubber som holder til lengre unna. Det gir fordeler og blir også sett på som en nødvendighet. De vil møtes på felles arrangement, runs, kan tilby overnattingsmuligheter, samt be hverandres klubb til fester og større sammenkomster. Noen slike etableringer er kun for det sosiale, andre er mer politisk relatert.

Club run symboliserer samhold, eksistens, frihet, deres mål og verdier som følger med friheten. Den legitime definisjonen for frihet blir ironisk nok trakassert av politiet under club runs, men det styrker klubbens portrettering av definisjonen på frihet. “Riding in the wind” med brorskapet er langt mer enn og møtes for å være sammen, det blir en gjensidig og utholdende handling.  De kjører sammen i glede og i sorg.

En manns image er machismo – dominans og aggresjon – og den gjennomførte selvgode patriotisme i en outlaw-klubb forklarer behovet for å sikre gruppens ønske om å fremstå som en eliteorganisasjon. Klubbens ønske er å redusere konfrontelle hendelser med utenforstående ved å vedlikeholde stereotypen av en fryktsom biker, noe som representeres ved deres maskulinitet.

Nordiske forhold viser en standhaftighet blant MC-miljøet. Med svært få genuint engasjert i politietaten som kjenner MC-miljøet, blir det en snever og forhåndsdømmende rapportering og journalistikk. Til tross for gode tall og kostnadsbesparelser fra pådrivere av dialogmodellen, samt ros i rettsvesenet for sin strategi, velges nulltoleranse overfor dette miljøet av regjerende politikere. Samtlige MC i Norden er lovlige organisasjoner, likevel opplever medlemmer daglig trakassering og lovbrudd fra kommuner og politidistrikt. Følgelig står som oppfordring i en av politiets egne rapporter om anbefalt håndtering for bekjempelse av lovlig organiserte MC-medlemmer og deres klubber:

(et utdrag) ‘Øverst på listen av effektive tiltak er de som rammer nettverket, for eksempel ansvarliggjøring av klubben eller avdelingen som sådan eller av medlemmene fordi de er medlemmer. Eksempler på slike tiltak kan være inndragning av «klubbens» midler og skjenkebevilling eller pålegg om flytting, demontering av gjerder, videokameraer osv. Nest øverst på listen over effektive tiltak som politiet kan anvende, er de som retter seg mot medlemmets klubbmedlemskap, for eksempel inndragning av «colors» og førerkort, oppholdsforbud ved klubblokaler eller liknende.’ (6)

Når politi velger ulovligheter for å rettferdiggjøre pågripelse og trakassering, vil ikke medienes dekning være til politiets fordel, selv om de selv påstår dette i sin rapport. (6) Menneskerettighetskonvensjonen er underskrevet av norske myndigheter allerede så tidlig som i 1953, og fastslår bl.a.:

organisasjonsfrihet, forbud mot diskriminering, at enhver skal bli ansett uskyldig fram til dømt av offentlig domstol, ingen skal dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov ikke er straffbar, ingen må utsettes for vilkårlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep på ære og anseelse, enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep, enhver har rett til å eie eiendom, alene eller sammen med andre, ingen må vilkårlig fratas sin eiendom. (7)

Fanget uten rettigheter: når enkeltindivider blir uten de samme rettigheter som resten av befolkningen på bakgrunn av tilhørighet. Selve definisjonen på trakassering.

Til tross for organisasjonsfrihet, ytringsfrihet og menneskerettighetskonvensjonen, tillater politimyndigheter i flere land og bryte lovverk pga egeninteresser og egen oppfatning av ulike miljøer. Oppfatninger med bakgrunn i medienes dekning, fiktive historier og rykter, medieskapt med eller uten påvirkning av den samme etat som ønsker å innskrenke rettighetene.

Frykt for at noe skal skje, selv om det aldri tidligere har vært en trussel, brukes aktivt av politiet i mediene. Politi- og justissaker gis betydelig dekning i media. Reportasjer om MC-klubber forekommer jevnlig. Slikt nyhetsstoff selger godt. (2) Økt fokus gir igjen mer publisitet, og mer ressurser til etaten.

Jurister med fokus på menneskerettigheter, rettigheter til individet og samfunnet, er en åpenbar nødvendighet for å sikre like rettigheter til alle. Også i det norske og europeiske samfunnet vi liker å kalle demokrati.

Trakassering: I juridisk sammenheng definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som virker eller har til formål å virke krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende (8) og er forbudt når det finner sted på grunnlag av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn. (9) Livssyn er måten vi velger å leve på. Det å følge hjertet sitt i relasjon med hva man aksepterer å være det ultimate viktige, som gjenspeiler seg i teori og praksis, som en forpliktelse til å gjennomføre i sitt liv.

Klubbene har supporterklubber og ruterklubber som viser styrke og samhold.  Ruterens farger og 1%-merket gjør definisjonen utfordrende for politietaten. Supporterklubbene kan oppleve trakassering og framferd av politiet likedan som en moderklubb, mens bildet er relativt uendret for en klubb som bærer ruteren som en ruterklubb. (4) Det avhenger av hvilken holdning politidistriktet har til 1%-miljøet. Politiet har blitt instruert til å kalle alle som bærer ruteren for 1%’ere. (3)

Brudd på fri bevegelse i EU/EØS, bestemt pga organisasjonstilhørighet:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/40616/222.pdf?sequence=1&isAllowed=y

‘Å utnytte lovverket til å finne ulike metoder for å stoppe MC-klubbenes fester har sjelden noen annen effekt enn å øke avstanden og tilliten mellom partene’ (politi og klubbmedlemmer). Svært ofte er dette likevel mer vanlig strategi hos politi, til tross for svært kostbart for etaten. Hentet fra  https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/oslo/Vedlegg_1548.pdf s. 18.

Kripos har laget et mytespunnet bilde om et farlig miljø i Norge, med bakgrunn i hva som har vært vanlig i utlandet og da særlig USA, hvor de får sin opplæring (se mer i menyen om Politiets strategier og IOMGIA).

‘Medlemmer er ikke farlige, men de er ikke pusekatter’    -Politi på Østlandet om en MC-klubb

 

Kilder:

  1. The Rebels (Daniel R. Wolf)
  2. http://pub.cdn.tv2.no/multimedia/TV2/archive/01103/Hemmelig_rapport_o_1103962a.pdf
  3. Politiet
  4. MC
  5. tv2.no/a/4019939
  6. https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_1096.pdf
  7. http://www.fn.no/Bibliotek/Avtaler/Menneskerettigheter/FNs-verdenserklaering-om-menneskerettigheter
  8. Diskrimineringsloven § 5
  9. Diskrimineringsloven §§ 4-5
  10. nrk.no/norge/_-dette-er-en-del-av-has-strategi-1.11295003

*

http://affa.hells-angels.com/hamc-history/  Fra world website for Hells Angels MC, historien om HAMC

*

Intervju med Daniel R. Wolf

http://www.astralgia.com/webportfolio/omnimoment/archives/features/bikers/index.html

 

Intervju med Stig Grundvall, Sveriges eneste forsker på MC-miljøet

http://www.mynewsdesk.com/se/pressreleases/intervju-med-sveriges-enda-bikerforskare-360673

https://gupea.ub.gu.se/bitstream/2077/10309/1/gupea_2077_10309_1.pdf

2015

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s