1% UORGANISERT KRIMINALITET

Klubbmedlemmer har egne personlige oppfatninger av hva 1%-merket betyr for dem. Enkelte definerer 1% MC som at kubbene er ‘heil ved,’ som har MC som livsstil og tilhører klubb med brorskap som karakteristisk trekk. Andre er imot hele betegnelsen, fordi den ikke samstemmer med opprinnelsen. Politiet har sin egen versjon, og er pålagt å sitere samme betegnelse på 1% MC ut fra Kripos’ definisjon: at klubbmedlemmene definerer seg som lovløse, med egne lover og regler. Begrepet 1% oppsto etter et MC-treff i Hollister i California. En avis skrev om opptøyer, og en motorsyklist sa at 99% er lovlydige.

“I don’t wear a one percenter patch because I am 100% Hells Angel!” – Gordon ‘Flash’ Grow

Hovedforskjellen mellom 1% og 99% MC, er politiets strategi. Straks en klubb skifter navn eller viser støtte til en 1%-klubb, viser politiet større interesse for medlemmene. Antall kriminelle handlinger øker ikke, da medlemmene er de samme. Det er heller ikke flere som begår kriminalitet enn andre miljø eller befolkning forøvrig, som opplever samme oppmerksomhet fra politiet.

Vil en klubb bedrive organisert kriminalitet, er det effektiv strategi å kalle seg en 99%-klubb. Disse fremstår som lovlydige, og opplever ingen kontroll av politiet.

MC-klubbene har utfra miljø, tilknytning og stigmatiserende fremtoning, blitt forsøkt kategorisert innen organisert kriminalitet av Kripos. Likevel har ingen klubber blitt dømt for slik virksomhet, selv ikke etter at Kripos la føringer for endringer i lovverket for å få klubbene dømt (les mer under Politiets strategier). ‘Med organisert kriminell gruppe menes en organisert gruppe på tre eller flere personer som har som et hovedformål å begå en handling som kan straffes med fengsel i minst 3 år, eller hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå slike handlinger.’ (https://www.politi.no/kripos/organisert_kriminalitet)

Enkeltmedlemmer representerer kriminaliteten forbundet med dette miljøet, men bildet av organisert kriminalitet uteblir. I stedet ser vi klare trekk på uorganisert kriminalitet: en eller to personer som i en kortere periode har som formål å begå en kriminell handling, der strafferammen neppe er diskutert på forhånd, og der handlingen bærer preg av å være dårlig planlagt. Til tross for at MC-miljøet selv sier at de blir overvåket av politiet, gjentar de kriminelle handlinger, også de som de selv blir tatt for, noe som overrasker etterforskere. Enkelte medlemmer skiller seg ut, med en notorisk kriminell fortid også i tiden før klubbmedlemskap, og som samarbeider med kontakter utenfor klubben. Enkeltmedlemmer er blitt dømt etter Straffeloven § 60 a, da de har hatt samarbeidet med organisert kriminelle nettverk utenfor klubbene. MC-klubbene er ikke organisert kriminelle organisasjoner, og heller ikke dømt som sådan.

Organiserte kriminelle miljøer er ofte “usynlige,” noe som gjør dem vanskelige å etterforske, sier politiet. I motsetning til medlemmer i en MC-klubb som kan bli dømt for å distribuere 10 kg hasj, står de organiserte gruppene for de resterende 340 tonn, samt hardere stoffer.

MC-klubbene er det motsatte av usynlig: vester, andre klær og motorsykler med klubbenes logo og navn, adferd utad, synlige klubbhus, hjemmeside og profiler i offentlige medier der medlemmene gjør seg til kjenne. I tillegg har de offentlig annonsering av arrangementer, der også utenforstående med kontakt i miljøet vil være synlig for politi.

Hvorfor har politi et sterkt ønske om å bevise en påstand om organisert kriminalitet, i små miljøer som MC-klubbene utgjør?

De uorganisert kriminelle medlemmene, pågripes gjentatte ganger. Politiets egen etterretning sier at notorisk kriminelle MC-medlemmer er forutsigbare i sine handlinger. Om politiet ønsker et mer lovlydig miljø blir et spørsmål, da 1% MC fremstår som den perfekte fiende som vil gi ressurser. Det kunne litt en nedgang i kriminaliteten om politiet hadde informert om sine metoder. Notorisk kriminelle ville kanskje forstått at de alltid blir tatt. Nå forstår de ikke omfanget av overvåkingen av miljøet.

Brottsförebyggande rådet (Brå) er en forskningsorganisasjon og en myndighet som arbeider for å redusere kriminalitet og øke tryggheten i samfunnet. De får fram fakta og sprer kunnskap om krim, krimforebyggende arbeid og rettsvesenets reaksjoner. Lars Korsell er enhetssjef i BRÅ og Sveriges fremste ekspert på organisert kriminalitet. Han har uttalt seg om 1% MC i Sverige, og tar avstand fra politiets forfølgelse av MC-klubbene. Han sier at politiet kommer med usannheter når de lager et bilde av at den organiserte kriminalitet øker. Et forbud mot colors på utesteder er et eksempel på at samfunnet har gått for langt i sine forsøk med å bekjempe kriminalitet. Han er tydelig på at det er problematisk at politiet og media snakker om MC-klubbene som gjengkriminalitet: “Vår bild är nog den att de här MC-gängen är inte kriminella organisationer eller egentligen kriminella, utan att det finns personer i gänget som är involverade i kriminalitet.” BRÅ skriver i en publikasjon på sin hjemmeside: “Större delen av den kriminella miljön för organiserad brottslighet utgörs dock inte av broderskapsgrupperingar med namn och symboler utan av personer som går samman i kriminella projekt och bildar, ofta tillfälliga, ad hoc-grupperingar. De utgör betydligt mer diskreta grupperingar med inriktning på kriminell affärsverksamhet.”

Svensk politi sier at de i Sverige mangler lovgivning som gjør det mulig å dømme en gruppe eller organisasjon. Dette tilbakevises av PayBack Sverige. De viser til innlegg på egen side om svensk politi, som i retten har forsøkt å få dømt MC-klubber, men har manglet bevis.

Det nærmest sammenliknbare til BRÅ i Norge, har vært Det kriminalitetsforebyggende Råd (KRÅD). I motsetning til BRÅ som er en frittstående forskningsinstitusjon, har KRÅD vært organisert under Justisdepartementet og styrt av Kripos, ifølge et tidligere styremedlem i KRÅD. Deres veiledere til kommunene om håndtering av MC-miljøet, er derfor også skrevet ut fra Kripos’ tilnærming og ikke ut fra forskning, kunnskap eller erfaring.

KRÅD ble nedlagt 1. november 2015, og delvis erstattet av et nasjonalt kompetansesenter for kriminalitetsforebygging, lagt til Sekretariatet for konfliktrådene.

 

Kilder:

www.politi.no

Politiet

PHS

Payback Sverige

BRÅ

Justis- og beredskapsdepartementet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s