POLITIETS KAMP MOT MC

Bachelor fra 2017 av en politistudent som beskriver politiets strategier og arbeidsmetoder knyttet til 1% MC-klubber. Kapittelet ‘Skyte spurv med kanon?’ gir et godt sammendrag.

Forfatteren oppsummerer innholdet:

“Fra 2008 har politiet gått hardt ut mot 1%-miljøet og oppfordret til en kollektiv samfunnsboikott av miljøet. Som en følge av dette har medias dekning av Hells Angels båret preg av ”moralsk panikk” (Olsen, 2015). 

Kriminalitet som kommer fra 1%-miljøet ser ut til å være betydelig. Likevel er det vanskelig å si om kriminaliteten kommer fra enkeltpersoner eller om klubbene er direkte årsak til kriminaliteten. Synet på dette vil antakelig være styrende for bekjempelsen av denne kriminaliteten. Kriminalstatistikken som Kripos argumenterer med (2010, 2012) har store mangler, da den ikke har noen sammenligningsgruppe, og deler av statistikken mangler opplysninger om gjerningstidspunkt. Det betyr at det er vanskelig å knytte kriminaliteten til klubben. At de store klubbene tenderer til å rekruttere stadig eldre medlemmer, er med på å underbygge at mye av kriminaliteten fra statistikken kan være begått før 1%-klubbene var inne i bildet.

Det kan virke som at politiets strategier og arbeidsmetoder har overtalt Stortinget og
kommuner, uten at de har overbevist i ordets bokstavelige betydning, i form av vitenskapelige etterprøvbare bevis for de grunnleggende holdningene i arbeidene. Dette kan ses på som problematisk og veien blir kort til å kunne anklage politiet for stigmatiserende holdninger overfor 1%-miljøet. Det finnes et behov for å avklare begreper og produsere argumenter som er etterprøvbare. Det holder ikke å si ”sånn er det bare” uansett hvor sant det måtte være. Som politi og forvalter av statens maktmonopol er vi nødt til å ha et reelt og etterprøvbart faktagrunnlag for å legitimere så inngripende virkemidler som det er snakk om i denne sammenhengen.

Kommentaren fra Gottschalk i Stavanger Arbeiderblad om at det er greit at politiet slår ned på 1%-miljøet, så å si uten lov og dom, mener jeg er typisk for samfunnsdebatten. Påstanden er i beste fall uheldig, og man kan spørre seg om hvem som definerer seg utenfor samfunnets normer og regler etter å ha kommet med denne kommentaren: de som er enige med professoren, eller 1%-miljøet?

En av arbeidsmetodene som har fått skryt av noen kritikere er Oslopolitiets dialogmodell. Arbeidsmetoden synes å bygge på idealer fra politilovens § 6, og innbyr til en fredelig håndtering fra politiets side. Likevel virker ikke modellen å få stor anerkjennelse fra Kripos eller kommunene. Mange kommuner har erklært 1% MC-klubber uønsket i deres område, og stenger således kommunikasjonslinjene til 1%-miljøet. Kripos har pekt på behovet for et sterkere samarbeid mellom kommune og politi, og virker her å ha lykkes i å nå frem med dette budskapet, noe som kanskje går på bekostning av arbeidet i samsvar med dialogmodellen.”

P1040928 (2)

Fra oppgaven: Det er store forskjeller i 1%-miljøet fra land til land. Bjørgo (2015) viser til at norske MC-kriminelle trolig er langt mindre kriminelt aktive enn sine skandinaviske ”brødre”.

Professoren Gottschalk er en kjent skikkelse i mediene når det kommer til saker som involverer 1%-miljøet. Hans standpunkt kommer tydelig frem i en artikkel i Stavanger Aftenblad i 2011: ”Det er for tiden bred oppslutning i domstolene, påtalemyndighet og politi om at disse MC-klubbene er så kriminelt belastede miljøer at det er greit at politiet slår ned på̊ det, så å si uten lov og dom.” (Olsen, 2015).

Det er tette bånd mellom bruken av begrepet organisert kriminalitet og 1% MC-klubber.

I 2011 skrev Larsson en artikkel der han ytrer bekymring for begrepet alvorlig organisert kriminalitet. Under tittelen ”Pass opp!” advarer han mot makten begrepet har fått. Det omtaler noe farlig, som dermed også må behandles med alvor. Tiltak som er forbeholdt ”mildere” kriminalitet, blir ansett som utilstrekkelig mot en så alvorlig trussel. Bruken av begrepet lukker for en seriøs og faktabasert diskusjon om temaet. Politiet og samfunnet står dermed i en posisjon som fort kan være med å eskalere problemet. Ressursbruken blir på et nivå som gjør at andre kriminalitetsområder prioriteres ned. (Larsson, 2011).

”Mafiaparagrafen” som § 79 i straffeloven er kalt , ble opprinnelig tatt med i lovsamlingen i 2003, da under § 60a i Straffeloven (1905). Lovbestemmelsen kom altså ikke lenge etter at Hells Angels etablerte seg i Norge. Det fremgår av forarbeidene til den første utgaven av loven at MC-kriminalitet var et godt eksempel på organisert kriminalitet (Ot.prp. nr. 62). Lovteksten har senere blitt endret til dagens ordlyd fordi det viste seg å være vanskelig å anvende paragrafen på den var tenkt å bli anvendt for. Politiet hadde i forkant av dette argumentert for at lovteksten burde endres for å kunne ramme blant annet MC-gjenger (Kripos, 2010) *

En av få norske forskningsbidrag som kan sees i sammenheng med MC-miljøet, kommer fra Tore Bjørgo. Han startet i 2006 et arbeid med å utvikle en strategi for hvordan man kan forebygge terrorisme. Han så at offentlige handlingsplaner for temaet var mangelfulle, og ønsket å lage en mer helhetlig modell for innsatsen på området. For å gjøre dette, brukte han elementer fra eksisterende forebyggingsmodeller, og satte dette sammen til ni forebyggende mekanismer som sammen utgjør Bjørgos forebyggingsmodell. Etter hvert ble det klart for han at modellen er anvendelig på flere kriminalitetstyper, blant annet organisert kriminalitet med utspring i 1% MC-miljøer. (Bjørgo, 2015). (…) Politiet har en viktig rolle når det kommer til kriminalitetsforebygging, men det er begrenset hva politiet kan gjøre alene. Det vil være viktig at offentlige etater, næringslivet og andre aktører i samfunnet er samlet når kriminalitet skal bekjempes, og Bjørgo fremhever viktigheten av at aktørene kjenner sin egen og andres roller i dette samspillet. (Bjørgo, 2015).

”Dialog forebygger og demper konflikter. Metoden har vist at den kan få kriminelle
miljøer til å gradvis snu sin aggressive linje til en mer gjensidig forståelse av
hverandres roller. Alvorlige konflikter har blitt løst ”ved å snakke sammen over en
kaffekopp”. Utfordringen er derimot at dialog og fravær av kriminalitet er vanskelig å
måle, på lik linje med all annen forebyggende virksomhet”. (Stubberud og Jensen,
2011, s. 5). **

Det vises til at Oslo har valgt å ha en utstrakt dialog med alle grupper i samfunnet, uavhengig av alder, kjønn, etnisk opprinnelse, trossamfunn, politisk ståsted, sosial
status eller kriminell tilhørighet. Alle fortjener politiets respekt og forståelse. Disse idealene står i stil med politiets medarbeiderplattform, som blant annet sier at politiet skal vise respekt ved å anerkjenne mangfold og behandle alle likt. (Stubberud og Jensen, 2014).

Rapporten er et forsøk på å øke forståelsen av dialog som metode inn mot gjengstrukturer. Det fremheves at å bruke dialog som arbeidsmetode ikke er det samme som å velge bort et annet verktøy, men at det krever en forståelse av at tillitsbygging er en prosess som går over tid. Forfatterne trekker frem at det på fagfeltet alvorlig og organisert kriminalitet er for lite bruk av dialog som arbeidsmetode sammenlignet med tradisjonelle repressive og straffeforfølgende tiltak. At politiets mål med arbeidet rettet mot gjengstrukturene har vært beslag, pågripelser og straffesaker, har skapt avstand og bidratt til økte motsetninger, trusler og vold. (Stubberud og Jensen, 2011).

”Å bruke dialog mot gjengstrukturer, spesielt MC-gjenger er omstridt og gir utløp for sterke følelser i politiet” (Stubberud og Jensen, 2011, s. 27).

En ny undersøkelse av kriminaliteten til MC-gruppene ble gjort i 2012. Undersøkelsen blir omtalt i rapporten ”Hells Angels Norway og kriminalitet” (2012). Undersøkelsen er mer omfattende enn forgjengeren og sier også noe om hvilke forbrytelser som ble gjort. Undersøkelsen tar for seg 175 personer, 115 medlemmer og prøvemedlemmer, samt 60 i klubbens støtteklubber. 69% av disse, 121 personer, er straffedømt til sammen 409 . I perioden 2010-2012 skal 39 av de 175 personene være domfelt, men det fremgår hva de er domfelt for. Halvparten av de domfelte er medlemmer i støttegruppene. I samme periode er 126 av de 175 registrert som mistenkt/siktet i til sammen 814 forhold. 606 av de mest alvorlige forholdene blir presentert i en tabell (Kripos, 2012, s. 14) ***

Det argumenteres for at MC-klubbene utgjør en trussel mot samfunnet og derfor må
bekjempes. For å klare dette må politiets arbeid rettes mot organisasjonene og nettverkene, ikke bare den kriminaliteten som organisasjonen begår. (Kripos, 2010).
Felles for alle politiets publikasjoner er kriminalitetsstatistikken som presenteres. Denne
brukes som argumentasjon for at MC-klubbene er kriminelle. En undersøkelsen fra Kripos i 2007 viser at 69% av medlemmene og prøvemedlemmene i klubbene Hells Angels, Bandidos og Outlaw var straffedømte. Dette tilsvarte 126 straffedømte, 11 av dem dømt for forseelser og 115 for forbrytelser (Kripos, 2014). Asbjørn Olsen (2015) skriver at Hells Angels selv sendte brev til justisministeren og uttrykte misnøye. Statistikken sa ingenting om type lovbrudd og når lovbruddet ble begått. Det kunne like gjerne være snakk om ungdomsforbrytelser begått lenge før vedkommende fikk kontakt med MC-klubben.

Larsson uttrykker en kritisk holdning til måten politiet, og særlig Kripos går til verks mot
gjengmiljøet på. Han setter særlig spørsmålstegn til måten Kripos bruker kriminalstatistikken. Det finnes ingen sammenligningsgrunnlag, som gjør det vanskelig å si noe om kriminaliteten som beskrives er noe mindre eller større enn i andre samfunnsgrupper eller subkulturer (Tv2, 2014a og Larsson, 2011).

En hel utgave (2/2012) av magasinet ”Norsk politi” ble viet til temaet 1% MC-kriminalitet.
Magasinet er et ”fagblad for politi- og lensmannsetaten”, og kan i så måte ses på som et
bidrag i samme kategori som utgivelsene fra Kripos. I bladet presenteres samme hovedsyn på trusselbildet fra MC-miljøet.

En av de som har satt spørsmålstegn ved politiets utgivelser er journalist og høyskoleforeleser Asbjørn Olsen. I sin masteroppgave fra 2015 stiller han kritiske spørsmål til politiets rapporter under tittelen ”Engler og demonisering – Politiretorikkens gjennomslagskraft”. I oppgaven tar han for seg medias dekning av Hells Angels i perioden 2010 til 2013, og stiller seg spørsmålet om det kan leses som en del av en moralsk panikk. Fokuset ligger på samspillet mellom politi, kriminaljournalistikk og kriminalpolitikk, og han har derfor blant annet sett med kritiske øyne på sentrale kriminalpolitiske rapporter med politiet som avsender.

Olsen mener politiet i rapportene ikke evner å fremstille begrepene MC-kriminalitet og MC-kriminelle på noen god måte. Så lenge en person er en del av et miljø politiet betegner som kriminelt, vil all kriminalitet som vedkommende begår bli betegnet som MC-kriminalitet, uavhengig av hva slags kriminalitet det er. På samme måte blir klubben kriminell dersom den har MC-kriminelle medlemmer. Politiet fører en sirkelargumentasjon, der premissene ikke støtter, men gjentas i konklusjonen. (Olsen 2015).

Måten politiet formulerer seg, er med på å gi leseren et inntrykk av tingenes tilstand. Politiet skriver blant annet at motivasjonen for å bli en del av 1%-miljøet ”sjelden alene er drevet av lysten til å begå kriminalitet” (Kripos, 2010, s. 9). Implisitt sier politiet at lysten til å begå kriminalitet er en motivasjonsfaktor for å bli en del av 1%-miljøet (Olsen, 2015).

Politiet fremlegger hypoteser om fremtiden og bruker begreper som gir inntrykk av
forskning. Men det blir ikke gjort forsøk på å teste ut alternative hypoteser eller å svekke
hypotesen som blir satt frem. (Olsen, 2015).

Olsen konkluderer i oppgaven sin at samspillet mellom politi, presse og politikk kan beskrives som en ”moralsk panikk”.

Også i rettssystemet er det rettet kritikk mot Kripos. I en rettsak der Hells Angels ble dømt til å betale bot på 750 000 kroner for brudd på våpenloven ble følgende skrevet i dommen: ”Etter bevisføringen i vår sak synes Kripos i det materialet som bl.a. blir presentert overfor norske kommuner, å fremstille Hells Angels i Norge på en nærmest stigmatiserende måte uten noen form for kvalitetssikring av påstandene knyttet til organisasjonen.” (Dagbladet, 2014).

Larsson er skeptisk til at lokale utfordringer blir presentert som problemer for hele landet. Som et eksempel stiller han seg spørsmålet om hvorfor politiet i Ålesund eller Nord-Trøndelag skal sette av store ressurser på MC-grupper. Han mener det fremstår som ressurssløseri. Kripos sier derimot til kommuner som ikke har MC-utfordringer i
sitt område: ”ekspansjonen det siste tiåret tilsier at et føre var-prinsipp er fornuftig” (Kripos, 2010, s. 22). Larsson mener at dagens ”ekstreme situasjon” kan skape unødvendig frykt blant befolkningen. Flere i miljøene er dømt for grove voldshandlinger, men det betyr ikke at mannen i gata trenger å bekymre seg for det. Oppgjørene er stort sett interne. Han setter spørsmålstegn ved å kalle MC-grupper samfunnstrussel nummer en, når folk flest har mye annet de heller burde være bekymret over. (Larsson, 2011)

Larsson mener at noe av det mest farlige ved den konfronterende strategien er at den lukker miljøet og vanskeliggjør kommunikasjon med dem. Dette gjør at politiet får en mye vanskeligere jobb med å få innsyn, og på den måten mister kontroll over hvilke krefter som rører seg. Han roser arbeidsmetoden som politiet i Oslo har brukt, dialogmodellen. ”Det er en linje som så langt har bidratt til å dempe de åpne konfliktene som har eksistert innen miljøene” (Larsson, 2011, s. 2).

Skyte spurv med kanon?
Som vi har sett har det vært en massiv innsats fra Kripos fra 2010 og i de senere årene. Det må kunne stilles spørsmålstegn ved en del av den massive oppmerksomheten som har blitt viet 1%-miljøet. Det er ingen tvil om at medlemmer av 1% MC-klubber har begått alvorlig kriminalitet (Kripos, 2012), men spørsmålet er om innsatsen mot hele 1%-miljøet er berettiget? Har myndighetene med mediene på laget vært med på å undertrykke en subkultur, og bidratt til en unyansert svartmaling av miljøet? Olsen (2015) fant at 3 av 4 avisartikler om Hells Angels i perioden 2010-2013 var publisert uten et tilsvar. Dette viser noe av medienes rolle. Å bruke media har vært en klar strategi fra Kripos (2010).

Det skrives i magasinet Norsk Politi at det er viktig at politiets beskrivelse av problematikken skal være ”nøktern og saklig, ikke demoniserende eller romantiserende” (Norsk Politi 2/2012, s. 11). Likevel skriver det samme bladet bare noen sider senere en liste med ”myter og fakta”. Her presenteres fakta om MC-kriminalitet med småord som ”grunn til å tro”, ”politiet mener” og ”kan være” (Olsen, 2015), og med definisjon av 1%-miljøet som er omdiskutert. Det kan stilles spørsmål om det er samsvar mellom uttalelsen på side 11 og budskapet i resten av bladet.

I politilovens § 6 heter det at politiet skal anvende makt i den grad det er nødvendig,
forsvarlig og forholdsmessig. ”Politiet skal opptre saklig, upartisk og med omtanke for
personers integritet” (Politiloven, 1995).

 

* Kripos fikk loven endret straks før Ove Jørgensen Høylands rettssak. Lover skal ikke ha tilbakevirkende kraft. Likevel er det sannsynlig at endringen hadde innvirkning på bedømmelsen, da det var forståelsen av ordlyden i lovteksten som ble presisert i ny utgave

** Politiet får ikke foretatt evaluering av sitt arbeid, slik at påstanden om at “fravær av kriminalitet” med dialogmodell er vanskeligere å måle, stemmer ikke.

*** Hells Angels hadde ikke 115 medlemmer i 2012. Pr. 2014 var de 95

 

Kilder:

Politiets kamp mot 1% MC-miljøet‘ av Epsen Mellbye Larsen (2017)

https://hells-angels.no/korrekte-data-angaende-antall-straffedomte-i-hells-angels-mc-norge/

 

 

Øvrige bacheloroppgaver samme år som også oppnådde toppkarakter:

brage.bibsys.no/

 

 

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s